En fest i grisehytta

Like opp til Øieruds handelslokaler tett opp til veien som går fra Trøgstad og nedover til Slitu st, ligger det berømte og velkjente sted Øierudlokalet eller som folk sier ”Grisehytta”. For folk om er lite kjent på stedet og ikke kjenner noe til lokalet kan man tro, det er en låve eller annet falefærdig rønne fra førsten av atten hundre tallet. Men la det være med det, for det er om en fest jeg skal skrive om på dette stedet.

Kvelden opprant frisk og deilig med måneskinn henover skog og sletter, alt i naturen var ynde og ro, men av og til kunne man høre vinden sukke gjennom de dunkle skoger og fare hviskende over de store sletter. Ungdommen, par og par, eller i store flokker drog sig nedover til stasjonen for at se på toget og folket. De pleier gjerne å samle sig slik på lørdag og søndag kveldene, men i kveld var der rent mange for det skulle være fest i ”Grisehytta”og ditt skulle, de fleste.
Da togene var gått og glaningen og pratet var ferdig, drog de i vei oppover til lokalet for at få sig en svingom eller få fatt på noget sprit.
Gauken, en stor diger en med muskler av jern og sener av stål, han er nok ikke god at komme ut for, men han er nok ikke alene her i distriktet, ti det er sjelden en gauk galer alene! Det er snart så mange av dem, at man snart ikke kan komme frem i veiene for dem og den kvelden var det rent mange, for det hadde vist kommet ny forsyning av sprit til Zululandet og hvor man vendte sig hen, så man folk som stod og drakk og man hørte den hemmlighetsfulde, kluk-kluk hver gang flaskebunden blev vent mot den stjernebesaaede himmel! Det var mange folk tilstede og pratet og vitigheterne gikk hurtig fra mann til mann.
Langveisfra var spillemannen hentet. Det var en mann og en av de beste som bor her utover og snart lød hans lokkende trækepillsang gjennom den skumle dansesal, hvor så mange kjærlighetsdrømmer har våknet til nytt liv og hvor så mange elskovsukk er hørt i de stille natte timer. Snart var gulvet fylt av de ærende dansende par som svinget sig til takten av en livlig springer.
Utenfra hørtes hyl og brøl. Det var som man skulle ta livet av store griser. Så ille var det vel ikke, men at de slåss det er sikkert. En av dem hadde en liten kniv i hånden, som han brukte av og til, men den ble tatt fra ham og mannen fikk juling.
Ut på kvelden kommer en rar mann! Jakken hans er snittet i ryggen og han går og uler. Han er rent vred. Kommet innenfor døren stanser han opp for en lang mann og spør:om han er herfra eller derifra eller bortande fra. Den store mannen svarer ikke, men tar en jente og danser i vei. Den rare gutten går brølende og sint bortover til tribunen. Der stanser han opp, liksom han vil holde et lite fordrag. Men det blir ikke noe av, for en annen kommer feiende og tar gutten under den ene armen og hiver han ut. Den rare gutten brøler så Grisehytta ryster i sine grunnvoller.
En stor tykk gutt, en tillitsmann i foreningen flyr att og fram på gulvet, sint og vill!!En annen er snyta full!!Det fortelles at man måtte holde ham ut på kvelden.
Festen ble avblåst ved 11 tiden om kvelden, for da begynte slagsmålet. Det varte i TO timer, men ingen fikk noen riktig juling. En av tillitsmennene for ut i veien og ville slåss med alle og enhver, men han er ikke noe tes!Han er for sein og treg. Men i grunnen er han en snill gutt, han har kvinnens medlidhetstrang i sitt hjerte og han elsker gauker og mennesker som seg selv.
Zulus skrekk er også en snill fyr, når han er edru, men når han er full ser han ut til noe av hvert.
Ja, som sagt blev festen sluttet tidligere denne kvelden og ungdommen gikk hver til sitt hjem. Kanskje et eller annet par gikk sine egne veier, for det var en fager kveld. Månen og stjernene lyste om kapp og naturen lå der i sterk vemod. Det var som den hvisket om kjærlighet og sorg i en underlig blanding, for naturen har også sin egne stemme, men på en annen måte en mennesker og mange forstår ikke dens sang.
Vi ser dens skjønne fargespill i vårens lyse tid, når blomster springer frem. Vi ser det i sensommerdagens smil og i høstens kolde ve, når blomster visner og går over i den store hvite natt, med dens storm og kulde.

Grisehytte besøker!

Lørdag 22. april 1922. Utdrag fra Indre Smaalende. Grise hytta lå der dagens Salem ligger.

Annonsører