2 Zulugutter og 1 skøyerstrek

Det var en gang……. Eventyr begynner vanligvis slik. Det gjør denne historien også. Men mens eventyr er nettopp –eventyr -er ikke denne historien det, for denne er sann. Man kan selvsagt si at dette var et eventyr for de som er med i historien men den er ikke mindre sann for det. Jeg har sjekket sannheltsgehalten med de som var med den gang dette utspilte seg og historien er og blir vanntett…

Så –gå ut på kjøkkenet og hent deg en kopp kaffe eller te og sett deg godt til rette for nå begynner den –en av de virkelig gode historiene fra gode gamle Zululand. Den er fra tidlig 70-tallet, nøyaktig åstall har det ikke vært mulig og fastslå, men det er ikke så farlig.

Den ender godt, de ansvarlige slapp ustraffet fra det –i dag ville de kalt det rampestrek, politiet ville selvsagt tatt affære og straffet de ansvarlige, avisen ville skrevet med bred penn og de sosiale media ville vært fulle av kommentarer, men dengang hadde man litt andre betraktninger. Jeg tror ikke dette kunne skjedd i dag heller, rett og slett fordi ungommen ikke møtes i gatene slik man gorde den gang.

Dette lille dramaet som fant sted på tidlig 70 tallet ble icenesatt av Zuluguttene Erik Larsen og Arild Ukkestad. De to guttene fant en dag ut at de skulle ha det litt moro med å lage promillekontroll på Monautsikten. For å få til det trengte de noen rekvisitter. På en eller annen måte hadde de fått tak i et stoppskilt og en pollitilue. De kjøpte noen ballonger og dro ut til Monautsikten for å holde politikontroll. Erik satte på seg lua og stilte seg opp, bevæpnet med grønne og gule ballonger, Arild gikk ned til vegen med stoppskiltet og vinket inne det første offeret, som blinket seg inn til den unge politimannen og sveivet ned ruta. ”God dag dette er politiet, vi holder promille-kontroll her i dag”, sa Erik myndig og rakte han en gul ballong. ”Vennlingst blås opp denne”. Dette var som sagt på førsten av 70 tallet så det var kanskje ikke så mange som hadde vært i promillekontroll og visste hvordan dette foregikk. Mannen med hatt (de flese var menn som brukte jo hatt og frakk på den tiden) blåste opp ballongen. Erik studerte den grundig. Nei, den skiftet ikke farge. ”Du kan kjøre videre, ha en god dag” sa han og gav tommel opp til Arild nede ved vegen som gjorde seg klar til å vinke inn neste bil.

Denne historien fortalte broren min Erik meg en gang for mange år siden og jeg har vel egentlig lurt på om den var for god til å være sann. Men her om dagen var jeg på besøk hos Arlid og da kom jeg på å spørre han.
Om det er sant ja sa han, jeg stod ved vegen og vinket inn biler og Erik var politimann med lue og jakke. Og vet du hva som skjedde? Når vi hadde holdt på en stund så kom det en boble kjørende, jeg strakte ut skiltet og vinket han inn og inni bilen satt lensmann Bjørn Teigen sjøl som lurte på hva i himmelens navn vi holdt på med. Vi fikk en skyllebøtte kjeft og streng beskjed om å dra rett hjem. Og det gjorde vi jo, for vi var jo snille gutter.

Og snipp snapp snute, så var eventyret ute 🙂 🙂

Annonsører